Dette nettstedet er ei ressurs- og debattside for boka med tittelen
Utvik Senior: Forlis ved Senja -
havari i Stortinget
Forfatter er Georg Blichfeldt. Utgitt av Forenkla forlag (Bodø).
Lansering: Sjømannsforbundet - Kronprinsens gate 1, Oslo. 11. mars - kl 13.00 med foredrag fra forfatteren og innlegg fra etterlatte. Alle velkommen! Gratis kaffe :-)
Siste nytt på nettstedet:
- Bokomtale fra forlag
- Pressemelding: Politiet slettet observasjon
BAKGRUNN:
Forliset
Utvik Senior forliste på veg inn fra fiskefeltet utenfor Senja 17. februar 1978. Ni mann omkom.
Først tildekninga
Det diktes skjær i sjøen i fritt farvann. Garnblåser driver mot stormen. Observasjoner av uidentifiserte fartøy blir fjernet. Forsvarets radarer har bind for øynene.
Med forsvaret i dirigentrollen parkerte myndighetene oppklaringa på et blindspor. Fartøyet som stakk av med ni tapte liv i farvannet fikk forsvinne i mørket. Det tok 25 år før sannheten om forlisårsak kom for dagen. Utvik Senior hadde blitt rent i senk.
Så tildekninga av tildekninga
Krav om en uavhengig undersøkelse av myndighetenes håndtering av forliset fikk ikke gjennomslag. Justisdepartmentet som sto med ansvaret fikk granske seg sjøl. Justisminister Odd Einar Dørum la fram ei Stortingsmelding som konkluderte med at ingenting kritikkverdig hadde funnet sted. Meldinga underslo dokumentasjonen som avslører tildekninga. Dørum trampet på opplysningsplikten og sannhetsplikten. Stortinget måtte vite, men lot løgnene passere.
Det er urovekkende. Stortingets kontroll av utøvende myndighet skal forsvare våre rettigheter og sikre oss mot overgrep. Utvik Senior-saka peker mot en iboende brist i denne sentrale funksjonen i demokratiet.
Løgnene i stortingsmeldinga ligger der som en verkebyll. Etter mer enn 40 år er vi fortsatt ikke ferdig med Utvik Senior-forliset.
***
Dagen etter forliset tenkte alle, - letemanskaper, politi og fiskere, i samme retning: Forliset måtte skyldes en voldsom kollisjon med et større fartøy. Vrakdelene som kom i land viste at akterdelen av Utvik Senior var blitt totalt knust. Dekksbjelker som lå innunder styrhuset var knekt.
Avisoverskriftene de første dagene etter forliset.
Det måtte ha skjedd i rom sjø. Et knippe store garnblåser ble funnet morgenen etter forliset fast i bunnen med tauverk ute i åpent farvann langt fra nærmeste grunne. Skulle Utvik Senior ha blitt knust i fallgarden måtte blåsene ha drevet mot stormen. Det var umulig.
Garnblåser fra Utvik Senior med med vedheng av tauverk. I vedhenget hang det fast gjenstander fra det indre av skipet, blant annet en kasettspiller fra messa. Blåsene lå på dekk. Skipssida måtte ha vært knust og skipets indre blottlagt i det blåsene gikk overbord.
Politiet jobbet ut fra kollisjonsteorien. Forlisårsak kunne også være en stor brottsjø, men det var lite sannsynlig at skuta da ville blitt knust på en slik måte.
Denne vrakdelen, fra styrbord skuteside akter, ble observert fra fly drivende i sjøen formiddagen etter forliset.
Så kom forsvaret på banen. Hevdet å ha full oversikt. “Forsvaret opplyser at det ikke har vært registrert verken norske eller utenlandske marinefartøyer eller andre fartøyer i området på tidspunktet for Utvik Seniors forlis,” fortalte politimester Ole Martin Bakken i Harstad, som ledet etterforskninga, til avisa Nordlys 21. februar. Kollisjonsteorien ble lagt vekk og ettersøket etter fartøyet som hadde rent Utvik Senior i senk ble innstilt.
Fraværet av fartøy som kunne har kollidert med Utvik Senior ble også premisset for den statlige granskinga. Kollisjon ble utelukket.
Det var ikke påvist hvor Utvik Senior hadde gått ned tross omfattende søk. . Dykkere hadde saumfart de aktuelle områdene for grunnstøting og ikke funnet spor av vraket. De garanterte i sin rapport at de ville ha funnet vrakdeler dersom Utvik Senior hadde blitt knust her. De garanterte at Utvik Senior ikke hadde forlist her. Likevel var det dette området granskingskommisjonen utpekte som forlisområde. Den konkluderte at båten var blitt knust i grunnbrottene etter feilnavigering, eller mannskapet hadde forsømt å banke is slik at båten hadde kantret og så drevet inn brottene. Ansvaret ble lagt på skipper og mannskap som ble beskyldt for slett sjømannskap.
Fra kommisjonens rapport: “Ikke påvist noe fartøy som kan ha kollidert med “Utvik-Senior”. “
De etterlatte kunne ikke leve med granskingas konklusjon. Året etter forliset, høsten 1979, gjenomførte de søk i egen regi med fjernstyrt miniubåt. De fant en ansamling av vrakdeler fra alle parter av skipet: styrhusfronten splittet i to, lukekarmen slått inn på ene sida, startluftflaska fra motorrommet, deler av trålerbakken framme. De hadde påvist forlisområdet i åpent farvann 6,5 kilometer fra nærmeste grunne. De krevde ei ny gransking - og fikk avslag.
Det var bergensfirmaet Bennex som var hyrt inn av de etterlatte til å gjennomføre søket. Derfor Bergensere fant “Utvik Senior”. Fra Bergens Arbeiderblad 21.08.1979
Ei ny granskinga av forlisårsak kom først da NRK Brennpunkt 23 år seinere, i 2002, fant motoren i samme område. Det var enda en gang bevist at båten ikke hadde blitt knust mot grunnene.
“Mannskapet på Utvik Senior, med skipper Ola Abelsen i spissen, er endelig renvasket for beskyldningene om feilnavigering”, sier enka etter skipperen, Gerd Abelsen da rapporten fra Kommisjon 2 blir lagt fram.
Konklusjonen var nå kollisjon. Faktagrunnlaget var det samme som før, men nå ble det slått fast at minst to uidentfiserte fartøyer var observert i en posisjon som gjorde dem til mulige kollisjonskandidater. I den første granskinga var de rett og slett fusket vekk.
Aftenposten 30.04.2002: Fiskeskipper Sigmund Fredriksen hadde på radar observert et større stålfartøy på kurs inn mot Utvik Senior.
Spriket i de to kommisjonens håndtering av fartøyobservasjoner var påfallende. Berg kommune krevde ei uavhengig gransking av myndighetenes håndtering av saka. “Ei slik gransking er helt nødvendig for å kunne få klargjort om det virkelig var slik at myndighetspersoner motarbeidet oppklaringa av saka. Det finnes en rekke forhold som understøtter en slik antagelse”, het det i brevet til Stortinget hvor kravet ble framsatt.
Leder i Nordlys 23.04.2004: “Alf for 25 år siden kunne de etterlatte legge på bordet dokumentasjon som viste at forliset skjedde i åpent farvann. Likevel stanget de mot stengte dører”.
Justisdepartementet sto ansvarlig for etterforskninga og granskinga etter Utvik Seniors forlis. Departementet fikk granske seg sjøl og la fram ei Stortingsmelding (nr 33 2004-2005) med vurdering av myndighetenes håndtering av forliset. Den fant “ingen grove kritikkverdige forhold med betydning for sakens forløp”.
Stortingsmelding 33 (2004-2005) … “med en gjennomgang av den nye undersøkelseskommisjonens avgitte rapport og dens konklusjoner. Departementet har vurdert myndighetenes håndtering av saken og spørsmålet omkring eventuelle erstatninger.”
Hvordan var en slik konklusjon mulig? Alle kritikkverdige forhold var utelatt fra meldinga. Stortinget hadde sendt over anklagene fra Berg kommune - som var fulgt av et omfattende dokumentasjonskriv - og forutsatt at det skulle komme til nytte i arbeidet med Stortingsmeldinga. Skrivet var ikke nevnt.
Anklagepunktene var likevel drøftet, påsto justisminister Odd Einar Dørum da han ble konfrontert i Stortinget. Det ville være lett å finne ut av om det var korrekt. Men Stortingets kontrollkomite var mer opptatt av å redde justisministeren enn å være tro mot sin oppgave: å kontrollere utøvende myndighet . Boka legger fram dokumentasjonen. Stortingsmeldinga drøfter ikke anklagepunktene fra Berg. Stortinget lot seg forlede.
Justisminster Odd Einar Dørum legger fram den nye granskingsrapporten i Tromsø 20. april 2004. Han ville ikke svare på spørsmål om årsaken til spriket i forhold til konklusjonen i forrige gransking, skriver Nordlys-journalist Oddvar Nygård i kommentaren “Maktas forlis” og fortsetter: “Vi skal la ha få lese rapportene i ro mak. La han få tenke igjennom hvorfor det gikk så galt første gangen og fundere over hvilke mekanismer i maktapparatet som bidro til at vi ble servert løgn i 1979 om hva som hadde skjedd”.
(Nordlys 21. april 2004)
Utvik-Senior ble bygd ved Forra Båtbyggeri i Ofoten i 1963. Treskrog med laminerte spant og dekksbjelker. Lengde: 25,17 m