Publisert på Nettstedet Utvik-Senior, 02.09.2002

Avslaget på ny gransking: ”Uforståelig begrunnelse”

Direktoratet hevdet at kollisjon som forlisårsak ikke hadde ”spesiell betydning” for dets ”forebyggende arbeid i forbindelse med fiskefartøyers sikkerhet”.

”Uforståelig”; sier forsker Halvard Aasjord om Sjødirektoratets begrunnelse for å avvise kravet om ny gransking av Utvik-Senior forliset i 1979. Leder for direktoratet den gangen, Ivar Sandvik, mener at årsaken til at direktoratet ikke fulgte opp nye funn som pekte mot kollisjon kunne være en uvilje mot å gå mot den regjeringsoppnevnte granskingskommisjonen. Den holdt fast ved sin konklusjon om grunnstøting.

Seks uoppklarte forlis

Direktoratet hadde i og med Utvik-Senior forliset i 1978 seks uoppklarte forlis på bordet fra de siste åtte år. ”Det var fiskefartøyer som bare forsvant. Det er klart at kollisjon som mulig forlisårsak burde og måtte interessere direktoratet. Det finnes også flere eksempler på at fiskebåter er blitt rent i senk”, sier Aasjord. Han mener det sjølsagt er mulig å komme fram til forebyggende tiltak mot kollisjoner på samme måte som ved andre forlisårsaker – og at de mulighetene som forelå for å finne ei endelig løsning på Utvik Senior forliset burde vært fulgt opp. 

På spørsmål om det ikke må være fruktbart for sikkerheten til sjøs å diskutere tiltak mot kollisjon sier tidligere sjøfartsdirektør Ivar Sandvik: ”Det er jeg i grunnen enig i – og slike diskusjoner har foregått hele tiden.” 

”Man har igjen gjort som man ofte har gjort i disse sakene. Kommisjonens konklusjon legges til grunn for den videre behandling”, sier Sandvik. ”Det var lett å oppfatte kommisjonens arbeid som en avsluttende undersøkelse (…) Kommisjonen var direkte oppnevnt av regjeringen som det organ som skulle ha ansvaret for granskinga. Man regnet med at den hadde hatt tid til å vurdere alle mulige sider av saken. Jeg vil tro at det ikke var noen kritisk behandling av kommisjonens konklusjoner”, mener Sandvik. 

Noe voldsomt må ha skjedd 

I 1979 fant de etterlatte i et søk i egen regi vrakdeler fra alle parter av skipet samlet i et lite område på dypt vann 6,5 kilometer fra nærmeste grunne. Blant annet fant man rorhusfronten splittet i to og lukekarmen av støpjern slått inn på den ene sida. Sjøfartsdirektoratet innså at forliset ”kunne ha andre årsaker enn de granskingskommisjonen hadde kommet fram til”, men så likevel ikke behovet for ny gransking. 

”Dette er lenge siden”, understreker Sandvik og viser til at det er vanskelig å huske konkret hvilke funn som kom fram av videoen som ble vist i direktoratet fra de etterlattes søk. Når han blir presentert for hvilke deler som ble funnet innafor et lite område 6,5 kilometer fra nærmeste grunne, er hans spontane reaksjon: ”Disse funnene må ha indikert området hvor båten gikk ned”. Han går ut fra at dette måtte ha vært reaksjonen i direktoratet også tilbake i 1979 etter at de etterlatte la fram sitt materiale i møte med direktoratet.

I sin dagbok noterte Sandvik: ”Skipet pårent var deres konklusjon”. Han uttalte til VG samme dag: ”Jeg må si jeg synes dette var svært veldokumentert stoff (…) Det er klart at man ikke kan avvise en slik saklig argumentasjon”. ”Det er i hvert fall ikke tvil hos meg om at noe voldsomt må ha skjedd”, uttalte han til avisa Nordlys og framholdt også her at det materiale som ble lagt fram av de etterlatte ”bygde sterkt oppunder” teorien om at kollisjon var forlisårsaken. ”Jeg kan imidlertid ikke ta noe klart standpunkt til den ene eller andre teori i denne saka, men bare si at alt som er kommet fram blir tatt til etterretning i direktoratet”, sa Sandvik. 

Hindre belastning  

”For å nærme seg bakgrunnen for de mystiske forlisene fra denne perioden måtte man være åpen for å forfølge alle potensielle årsaker med samme styrke”, sier Aasjord. Han peker på at granskinga også har som funksjon å hindre den belastningen det er for de etterlatte og lokalsamfunnet å måtte leve med usikkerhet og tvil om hva som egentlig skjedde. 

Aasjord arbeider i dag som forsker ved SINTEF Fiskeri og havbruk i Trondheim. Han fikk under Landsmøtet i Norges Fiskarlag i oktober i fjor tildelt ”Sikkerhetsprisen 2001”. Han har gjennom et langt liv som forsker vært levende opptatt av sikkerheten i fiskeflåten. 

Han har blant annet gjort registrering av alvorlige forlis på egen database. Det er denne som viser at det mellom 1970 og 1978 forsvant 6 fiskebåter med til sammen 31 fiskere; fem av disse båtene forsvant i Barentshavet. Det samme materialet forteller at det i perioden fra 1955 og fram til i dag har vært seks forlis hvor det er offisielt anerkjent at kollisjon var årsaken. I alt 21 fiskere har omkommet i disse kollisjonene.