Korrespondanse mellom Emil Dahle og Georg Blichfeldt, mai 2002
Dette dokumentet inneholder epost-korrespondanse mellom Georg Blichfeldt og Emil Aal Dahle i etterkant av diskusjon strid i Troms Folkeblad om innholdet i ei pressemelding fra 12.10.1979. I denne pressemelding avviser den tidligere kommisjonen for gransking av Utvik Senior forliset avviser behovet for ny gransking etter de ettelattes funn av vrakdeler i Bennex-søket.
Initiativet til korrespondansen ble tatt av Dahle.
Begge parter har gitt sin tillatelse til at korrespondansen skal kunne offentliggjøres. Men da i sin helhet og uredigert. Den består av 7 e-brev alt i alt.
Brev nr 1 fra Dahle 06. mai 2002
(med bakgrunn i telefonsamtale hvor Dahle ringte):
Fra Emil Dahle:
Georg B!
Det vises til pressemeldingen etter funn av vrakdeler i området Vesterbåene. Denne meldingen kunne vel vært skrevet noe mer utfyllende, men dette er alltid et dilemma. I alle fall:
-Fra rapporten: Utvik Senior stoppet for å banke is av radarantenna. Aleksandersen var selv ute den aktuelle dagen, og bekreftet at det var bra med ising. Man må (selvsagt) styre opp for vind. Man kan styre opp for mye eller for lite. Radaren er (selvsagt) et godt middel for kontroll av kurslinja.
-Med "aktuell kurslinje" siktes til kurslinjer som kommisjonen mente at Utvik Senior måtte fulgt for å grunnstøte (ikke "normal" kurslinje).
-Nest siste avsnitt er ment å vise til avsnittet over som inneholder uttrykket "aktuell kurslinje".
Ellers nevnes - som også sagt i telefonsamtalen med deg - at man i god sikt har vikeplikt for fartøyer fra styrbord (men lystfartøyer skal riktignok holde av veien for nyttefartøyer. Videre har innhentende, innenfor en viss sektor, generell vikeplikt ).
I dårlig sikt skal begge fartøyer vise stor varsomhet, gi signaler etc. Dette kjenner du sikkert til. Vike- og varsomhetsplikten gjelder selvsagt også for ubåter fra styrbord, med og uten tente lanterner.
Nå mangler store deler av kjølen med ballast, som forhåpentligvis vil finnes. Jeg har snakket med folkebladet om dette, derfor kopi.
Vennlig hilsen
Emil Aall Dahle
(emil.aall.dahle@dnv.com)
Brev nr 2 - fra Blichfeldt, 06.02.2002
Kære Emil D,
kanskje du kunne fortelle meg hvilken grunne Utvik ville støte på i området utenfor Kjølva.
I pressemeldingen heter det:
"Området utenfor Kjølva er urent langs den aktuelle kurslinja under de rådende værforhold".
Nedenfor står det:
"Som nevnt ble delene funnet i et havområde som vil være ureint under de rådende værforhold".
Hvilke deler er man her tenker på - og hvilket "havområde" er det snakk om?
Jeg vil gjerne gi andre innsyn i denne korrespondansen dersom det er i orden for deg. Jeg vil i såfall gi innsyn i korrespondansen i sin helhet - og ikke trekke ut utdrag. Er dette i orden for deg?
Med vennlig hilsen Georg Blichfeldt
Georg Blichfeldt
Adr: Bøvær, NO-9385 Skaland, Norway
Tel: +47 77858238
geobli@world-online.no
Brev nr 3, 06.02.02, fra Dahle:
Georg B!
Hensikten var at det som sto i pressemeldingen skulle ses i sammenheng med kommisjonens konklusjon i rapporten. Altså blir "aktuell" kurslinje den som kommisjonen mente at båten hadde fulgt (for å grunnstøte). "Havområde" er etter dette (kommisjonens antatte) grunnstøtingsområdet (eller områder, se undersøkte områder nær land på kartutsnitt i rapporten).Som sagt kunne dette vært vært skrevet mer omstendig, men pressemeldinger bør være korte (ellers blir de gjerne forkortet av avisene selv).
Når det gjelder deler funnet på bunnen, så gjelder det alle. De som ikke lenger hadde vedheng av tre, eller hang fast i andre deler med trevedheng, har fått trevedhenget slått av på ferden langs bunnen på vei nordover (jfr. lukekarm funnet annet sted enn motor). Motoren må heves varsomt, og først når alt er klart på overflaten (spyles med ferskvann, legges i ferskvann). Høyst sannsynlig er det Utviks motor, men det er dumpet mye rask etterhvert.
Ellers nevnes kollisjonen mellom en fiskebåt (av tre) og lasteskipet "Trattenberg" i rapporten. Ved denne ulykken ble ikke fiskebåten "pulverisert". At vrakdeler som fløt er blitt ytterligere maltraktert i bråttene på vei mot land og mot land virker (og virket) rimelig.
For meg er det i orden at du viser denne korrespondansen til andre - men som du sier, ikke i utdrag. Hensikten med det vil vel være å bidra til å se saken fra flere sider.
Med vennlig hilsen
Emil Aall Dahle
(emil.aall.dahle@dnv.com)
Brev nr 4 og 5:
Georg B:
Emil D! Du sier i din siste mail (se under) at begrepet "urent havområde" i pressemelding fra 1979 viser tilbake til granskningsrapporten fra 1978 og "til det område som er (kommisjonens antatte) grunnstøtingsområdet (eller områder, se undersøkte områder nær land på kartutsnitt i rapporten)". Dette antatte grunnstøtings området er i følge rapporten "området Purkegrunnen-Meløya" (side 18).
Men! begrepet "urent havområde" brukes så vidt jeg kan se kun i to passasjer i pressemelding. Begge disse viser spesifikt til andre områder enn de som omtales i kommisjonsrapporten fra 1978 som aktuelle grunnstøtingsområder.
Den første gangen urene områder presenteres i pressemeldinga er i denne setninga:
"Området utenfor Kjølva er urent langs den aktuelle kurslinja under de rådende værforhold".
Premisset for grunnstøting i rapporten var at båten var blitt presset mot sør av "en uvanlig sterk NØ-vind" (side 18) og slik blitt ført noe ut av kurs og gått på grunn sør for den normale kurslinja. Området utenfor Kjølva ligger nord for den normale kurslinja. Går man inn i de kartutsnitt du viser til vil man få bekreftet at det "urene området" ved Kjølva ikke er identisk med "kommisjonens antatte grunnstøtingsområde" fra rapporten. Kommisjonens antatte grunnstøtingsområde ligger ved Oksen.
Den andre passasjen hvor begrepet 'urent område' dukker opp er denne:
"De nye vrakdelfunnene styrker ikke teorien om kollisjon, verken når det gjelder delenes beskaffenhet eller deres beliggenhet. Som nevnt ble delene funnet i et havområde som vil være urent under de værforhold som rådet da Utvik Senior forliste."
De "nye vrakdelfunnene" - som ordet "delene" viser til - ble funnet på Øygrunnen og ved Vesterbåen. Heller ikke disse områdene er identiske med "kommisjonens antatte grunnstøtingsområde" fra rapporten. Også disse ligger nord for normal kurslinje og ikke sør for.
Mao: begrepet "urene (hav)områder" slik det er brukt i pressemeldinga fra 1979 viser ikke, slik du hevder, tilbake til rapporten fra 1978 og til de grunner og båer som kommisjonen her pekte ut som det aktuelle kollisjonsområdet. (her mener du grunnstøtingsområde)
Anser du dette, etter denne gjennomgangen, som en korrekt fortolkning?
Emil D:
"Feilnavigering" ble benyttet i rapporten, selv om dette kan lyde odiøst. Ulykkeskvelden var radarforholdene dårlige både grunnet snø, vindsjø og ising av antenna. Videre var Deccaen ikke bra. Som nevnt i forrige mail kan man styre for mye, for lite eller "riktig" opp for vind. Under de rådende forhold var dermed også Oksen et aktuelt område. Som du ser har jeg markert "i "ovenfor. Hadde det stått "nær" her ville meningen vært langt bedre.
[Redaksjonell kommentar innsatt av Georg B: Dahle viser her til formuleringa ”i et havområde som vil være urent” og mener det burde ha stått ”nær et havområde som er urent”]
Georg B:
Hvis ikke; kan du vise hvor i pressemeldingen begrepet "urent farvann" er brukt uten at det er bundet opp til klart definerte områder som ikke identiske med kommisjonsrapportens antatte grunnstøtingsområde og/eller til nye vrakdelfunn gjort etter at rapporten var levert.
Emil D:
Se over. Tankegangen er hele tiden grunnstøt (land eller skjær, over/like under vann).
Du er inne på bryting/grunnbrått, som kan oppstå under spesielle bølgeforhold (lange, høye bølger). Slike er særdeles lite aktuelle i det området der delene ble funnet (jfr. "Farlige områder" på sjøkartene. Jeg var med på arbeidet med å kartlegge disse. Slike forhold (bryting, bølger) er en av mine interesseområder (dr.ing. i hydrodynamikk)).
Georg B:
Begrepet "urene områder" viser tvert om til områder aktualisert av de funn av deler på havbunnen som ble gjort ETTER at rapporten var levert - hovedsakelig i de etterlattes ubåtsøk. Dette gjelder - som du peker på i ditt følgebrev (12.10.79) til pressemeldinga fra 1979 - "vrakdelfunn i området Vesterbåene ... og funn fra Øygrunnen". I følgebrevet kommer det klart fram at det er disse NYE funnene som gruppa har diskutert (se vedlegg). Det var disse NYE funnene som dannet bakgrunnen for kravet om gjenopptakelse av granskning. Det er dette som er tema for pressemeldinga.
Det kommer da også helt klar fram av pressemeldingas innledning hvor står:
" ... den tidligere undersøkelseskommisjon etter Utvik-Senior's forlis ... har etter anmodning studert det nye materialet som er framkommet ETTER at kommisjonen avla sin rapport den 18.01.1979." (min utheving)
Du sier om begrepet "deler" slik det brukes i pressemeldinga: "Når det gjelder deler funnet på bunnen, så gjelder det alle."
Så vidt jeg vet var det ikke funnet deler på bunnen av betydning før rapporten var levert (i alle fall ikke store og tunge.)
Emil D:
Merk tidligere kommentarer fra meg om antatt "vedheng" av treverk, som er slått av etterhvert.
Georg B:
Alle funn på bunnen etterpå er gjort i området som er nevnt ovenfor; dvs på Øygrunnen eller ved Vesterbåene.
La oss da med dette i minne gå tilbake til passasjen sitert ovenfor - og hekte på kommisjonens tilråding og konklusjon som kommer like etter som del av samme argumentasjonskjede:
"De nye vrakdelfunnene styrker ikke teorien om kollisjon, verken når det gjelder delenes beskaffenhet eller deres beliggenhet. Som nevnt ble delene funnet i (”nær”) et havområde som vil være urent under de værforhold som rådet da Utvik Senior forliste ... Medlemmene av den tidligere oppnevnte undersøkelseskommisjonen er ut fra ovenstående enstemmig av den oppfatning at en ikke ser noen hensikt i å gjenoppnevne kommisjonen".
[Redaksjonell kommentar fra Georg B: Ordet ”nær” i parentes - i min tekst - i sitatet ovenfor er satt inn i ettertid av Emil B.]
Vi må her anta at ordet "delene" viser tilbake til "de nye vrakdelfunnene" i setningen foran. Mao. havområdet som vil være urent under de rådende forhold er området hvor de nye vrakdelfunnene er gjort. Dette området er vest for Vesterbåene og på Øygrunnen. Her finnes det ikke urent farvann. Det er ca 6,5 km inn til grunnene som var kommisjonens "aktuelle
grunnstøtingsområde i rapporten" og 4,5 km ut til Arnebøen i nordøst – hvor det er 14 meter dypt. (Her kan det - i følge Einar Johansen (framført på folkemøtet i forrige uke og referert i Troms Folkeblad) bryte under ekstreme forhold - men han presiserte at det denne kvelden bare var vindbårer fram til 21.30, dvs på forlistidspunktet. På dette tidspunktet lå ennå Nordfangst ute på feltet og dro garn.)
Men Arnebøen er uansett irrelevant i denne sammenhengen. Det er ikke er her "de nye vrakdelfunnene" ble gjort. Tvert om ble denne båen undersøkt i miniubåtsøket høsten 1979 uten at noe ble funnet. Det er heller ikke funnet vrakdeler i kommisjonens aktuelle grunnstøtingsområde. Disse søkene ble foretatt før rapporten ble skrevet.
Jeg viser igjen til passasjen ovenfor. Argumentasjonskjeden er som følger:
a) de nye vrakdelfunnene er gjort i urent farvann
b) dersom man antar at dette farvannet er forlisstedet kan
årsaken til forliset fortsatt ha vært en grunnstøting
c) rapportens konklusjon grunnstøting er følgelig ikke svekket
og "utfordreren" dvs kollisjonsteorien ikke styrket
d) det har derfor ingen hensikt å gjenoppnevne kommisjonen
Fjerner vi basispremisset; at de nye vrakdelfunnene er gjort i ("nær") urent farvann faller hele argumentasjonkjeden sammen, og konklusjonen er ikke gyldig.
[Redaksjonell kommentar fra Georg B: Igjen er ordet nær satt inn i av Emil B]
Er det ikke korrekt at når dere i pressemeldinga omtaler "det nye materialet" og "de nye vrakdelfunnene"; er disse "funnene" identiske med hva som i følgebrevet er omtalt som "vrakdelfunn i området Vesterbåene" og "vrakdelfunn i området Øygrunnen". (Det hadde vært fint om du (om mulig) kunne svare ja eller nei på disse spørsmålene.)
Emil D:
Allerede i 1978 ble det funnet deler langt ut (garn med diverse deler). Kommisjonen så dermed de nye delene i sammenheng med disse. To krefter vil virke på deler på bunnen; strømkrefter, og sykliske, horisontale krefter som oppstår pga. partikkelbevegelse. Årsaken er at bølgenes sirkelbevegelse deformeres nær og mot bunnen. Jo dårligere vær, desto større
krefter. Delene som ble funnet sist var påvirket over forholdsvis lang tid av varierende krefter (i forhold til garnasom ble funnet like etter forliset).Jfr. avstand lukekarm/motor. Avstandene fra kommisjonens grunnstøtingsområder til funnstedene er såpass liten (relativt sett) at man
brukte "i" og ikke "nær".
Georg B:
Er det ikke korrekt at området ved Vesterbåen og Øygrunnen er rent under alle forhold?
Emil D:
Selvsagt, men se dette i sammenheng med kommentarene over.Grunnbrott krever relativt store dybdeforskjeller over en kort avstand (relatert til bølgehøyde og bølgelengde).
Georg B:
Du sier at pressemeldingen kunne vært skrevet mer "utfyllende" eller "omstendelig". I dette ligger, slik jeg forstår deg, at den kan mistolkes. Det er jeg slett ikke enig i. Den er entydig og stringent bygger opp. Dens hovedmangel er at en del av de viktigste premisser som legges inn ikke stemmer med virkeligheten. I tillegg til det falske premisset "urent farvann" som er drøftet ovenfor er også påstanden nedenfor feil:
"Det uidentifiserte radarekko som ble observert fra bruksvaktsfartøyet Aarvak kl 20.05 den 17.02. er vist på kart (side 16) i kommisjonens rapport av 18.01.79. Ekkoet kan ha vært Utvik-Senior med kurs for Kjølva. "
Her er i kommisjon i strid med seg sjøl. I sin rapport mindre enn ett år tidligere sier dere:
"et ukjent ekko ble observert av Aarvak kl 20.05. Kommisjonen anser det som helt usannsynlig at dette ekkoet kom fra Utvik Senior".
Trekker man ei linje fra fiskefeltet gjennom posisjonen angitt for dette ekkoet ville Utvik ikke bare ha gått klar av alle grunner utafor Senja; - den ville også gått nordom Kvaløya. Dessuten er det overhode ikke mulig at Utvik kunne ha nådd fram til denne posisjonen klokka 20.05.
Kommisjonen har fullstendig rett når den i sin rapport "anser det som helt usannsynlig at dette ekkoet kom fra Utvik Senior".
Spørsmål: Mener du Utvik ha nådd fram til denne posisjonen til klokka 20.05
Emil D:
Husk kommentaren om å styre for mye og for lite opp. I 1978 ble det lagt vekt på at det kunne vært styrt for lite opp. Ellers er dette en sak for den nye kommisjonen (du forutsetter antagelig at observasjonen er korrekt, at U.S. viste hvor den var da den meldte sin (antatte) posisjon.
Husk at tid for isbankingen er usikker). Generelt er angivelse av posisjon fra et fartøy som har "feilnavigert" ikke korrekt.
Georg B:
Jeg vil også minne om at denne pressemeldingen også var kommisjonens eneste input til Sjøfartsdirektoratet i spørsmålet om gjenopptakelse av granskning. Jeg har ikke greidd å finne fram til andre dokumenter i mitt søk riksarkivet. (Korriger meg dersom dette skulle være feil.) Understrekningen fra din side av at dokumentet jeg kommenterer er 'bare' en pressemelding og at pressemeldinger må være kortfattet og enkle, gir inntrykk av det finnes et mer omfattende dokument. Igjen; så langt min kunnskap rekker; det finnes ikke noe slikt dokument.
Dahle:
Hvis du ser på anbefalingene fra kommisjonen, så er bl.a. isbeskyttelse av antenner anbefalt. Dette hbear tydning også for kollisjon. De øvrige anbefalingene er også bra (isingstillegg i
stabilitetsberegningene, skikkelige lukningsmidler). Om jeg ikke skulle ha sagt det før, så var ikke kommisjonen "instruert". Når det gjelder "grov uforstand", så er i iallefall denne korrespondansen rimelig sakelig.
Brev 6 og 7:
Georg B:
Emil D, dette blir siste omgang fra min side. Om ikke du skulle ha noen spørsmål du vil stille meg?
Jeg ser at du mener at "nær" et urent havområde ville vært mer korrekt enn det som faktisk står i pressemeldinga; dvs "i" et urent havområde. Vi snakker nå om hva som er korrekt beskrivelse av området hvor de etterlatte i sitt søk fant konsentrasjonen av vrakdeler i 1979, dvs rett vest for Indre Vesterbåen på 30 til 40 meters dyp. Det ble også funnet vrakdeler på Øygrunnen. Her er dybden 50 til 60 meter. Men her ble det kun funnet lette vrakdeler og med større spredning.
Spørsmål:
Mener du virkelig at nær er det best beskrivende ordet - når det er ca 6 km fra disse områdene til nærmeste grunner - Meløya/Purkefallet/Grunnbåen - som granskingskommisjonen pekte ut som det antatte grunnstøtingsområde. Arnebåen som ligger på motsatt side av normal
kurslinje (14 meters dyp) - dvs i nord - ligger 4,5 kilometer unna. Her vil det etter alt å dømme ikke bryte under de rådende værforhold. Dessuten ble denne båen undersøkt nøye med miniubåt i de etterlattes miniubåtsøk uten at det ble funnet noe. Denne informasjonen var tilgjengelig for dere da dere skrev pressemeldinga. Så det vil av flere årsaker ikke være naturlig å ta med i betraktning. Og uansett; også 4,5 km kan vel innenfor den sammenhengen
vi her opererer bedre beskrives som ganske langt unna enn nært?
Emil D:
Tankegangen er at bunnstrøm kan gå hardt, og at vrakdeler (lette, og tyngre med vedheng av tre) kan bli ført "langt" (gjerne flere kilometer) avsted før de slår seg til ro. Etter uvær vil strøm ofte gå ekstra hardt fordi vann som er presset med vind (og til en viss grad av bølger) strømmer tilbake i motsatt retning av uværet, ofte nær/på bunnen.
Georg B:
I søket i 1979 fant de etterlatte lukekarm med trålblekker, halvparten av styrhusfronten, davit til livbåt, kjeipe til livbåt, startluftflaska fra motorrommet, dør inn til trålerbakken framme med del av skottet, radiator med rørdeler osv osv. Alt dette som er ramset opp her ble
funnet innafor det allerede nevnte område vest for indre Vesterbåen. Din oppfatning da pressemeldinga i 1979 ble skrevet var - slik du selv framstiller det i dag - var at disse delene skal ha flytta seg fra kommisjonens antatte forlisområde inne ved land (Meløya osv) og 6,5
kilometer ut til indre Vesterbåen (hvor vi fortsatt er enige om at det er rent farvann). På dette grunnlaget ble grunnstøtingsteorien beholdt.
Spørsmål:
a) har hele vraket med rorhus og motorrom (luftflaska) og trålbakke og livbåt og radarantenne flytta seg dit ut som en samla enhet før det gikk i oppløsning
eller
b) har delene drevet hver for seg over en avstand på 6,5 kilometer og så lagt seg ned 'skulder ved skulder' ved Vesterbåen?
Emil D:
Under/etter uværet har strøm fra (kommisjonens) grunnstøtingsområde og utover. Som det fremgikk av Brennpunkt program, og som det fremgikk av de (utallige) sidesøkende sonaropptakene er bunnen full av steinrauser og større og mindre steinblokker. Etter tankegangen hos kommisjonen må vraket ha "kvittet" seg med store flak av skroget, som stort
sett er blitt ytterligere smadret i fall/mot land (vrakdelen på Nettøya er et unntak, det var på vei innover da det ble sett fra helikopteret). Men andre deler gikk ned, og dro utover (drevet av bunnstrøm). Noen av delene hang da sammen "på sett og vis". Stadig etter kommisjonenes tankegang.
Georg B:
Spørsmål: Når man finner tunge og lette vrakdeler på bunnen fra alle deler av skipet samlet på et lite område ved indre Vesterbåen; - er det ikke da mer sannsynlig at forliset har skjedd her - (i noe som vi er blitt enig om er rent farvann, se forrige mail) - enn på noen grunner 6,5 kilometer unna?
Emil B:
At vrakdelene "samler seg" får tillegges lokale bunnforhold, og at i treverk som ligger på 30-50m (eller dypere) presses porene (som var luftfylt på overflaten, og lå over vann, f.eks. tredekk etc) fulle av vann, og oppdriften reduseres. Videre vil partikkelbevegelsene fra bølgene reduseres raskt (og drastisk) på 30-50m vann når uværet stilner.
Georg B:
Videre: Kommisjonens antatte forlisområde (grunnene ved Purkfallet, Grunnbåen, Meløya) ble grundig undersøkt av dykkere. I dykkernes rapport, som ligger som vedlegg til kommisjonsrapporten, heter det:
"For hver grunne som ble undersøkt er der lett så mye omkring grunna
at hvis Utvik Senior hadde vært i berøring med denne grunna måtte man ha
funnet spor etter den. [...] Slik søkene er foretatt ville man ha funnet selv
en meget liten gjenstand."
Kommisjonen framhever det i sin rapport som "sannsynlig" at Utvik har gått på et grunnbrott i området "Purkegrunnen- Meløya":
"Den kan så ha blitt kastet over på siden og blitt dreiet slik at akterskipet er slått i
stykker. Vraket må deretter ha sunket".
Mao; dere forventer at man vil finne i alle fall noen vrakdeler ved disse grunnene. Selv om dykkerne ikke fant noe, holdt dere fast ved disse grunnene som antatt forlisområde. Og så vidt jeg forstår deg (ikke ut fra pressemeldinga, men ut fra hva du har sagt i denne korrespondansene) skiftet dere ikke mening selv da tunge og lettere vrakdeler ble funnet samlet i rent farvann 6,5 kilometer unna.
La oss forestille oss situasjonen i 1979 hvor de nye vrakdelfunnene er gjort og dere skal skrive pressemelding: Ville det ikke være naturlig å tro at forliset skjedde der vrakdelene (tunge og lette deler fra topp og bunn, foran og akterut) ble funnet innafor et lite område. Ville det ikke være MER naturlig å tro at forliset hadde skjedd her enn på noen båer som
ligger 6,5 km unna og hvor det ikke ble funnet noe spor etter skipet til tross for iherdige søk.
Emil Dahle:
Dykkernes rapport ble vurdert. I ettertid bemerkes at den faste kommisjonen (opprettet 1981) gjennom årene har gransket noen grunnstøtinger. Det nøyaktige berøringstedet har vi ikke funnet (malingsrester, vrakdeler) selv der området har vært lite. Sjøen gjør et grundig oppryddingsarbeid i uvær.
Som skissert i rapporten (og utdypet av meg) har U.S. (etter kommisjonens tankegang) blitt grovoppdelt på grunnstøtingstedet uten å etterlate seg vesentlige vrakdeler der. Med fare for å gjenta meg selv – har så flytende deler (flåter, treflak) fortsatt innover, andre med vedheng av tre, som etterhvert er slått av/mistet oppdrift, har dratt utover.
Ellers avskrev ikke kommisjonen kollisjon, men lot spørsmålet om båter i ulovlig ærend stå åpent - men meningen i kommisjonen var at tilstedeværelsen av slike fartøyer nær U.S. var meget liten. Men dette skal man sikkert nok prøve å finne ut av nå. Og nå er mulighetene tilstede for tidligere sovjetiske marinefolk til å stå frem.
Georg B:
I Bennex-rapporten som beskrev vrakfunnene gjort i de etterlattes søk i 1979 heter det om lukekarmen:
"Legg merke til hvor innslått den (lukekarmen) er på den ene siden."
Dere skriver at i pressemeldinga at
"de nye vrakdelfunnnene styrker ikke teorien om kollisjon, verken når det gjelder delenes beskaffenhet eller deres beliggenhet"
Spørsmål:
Hvilken formening hadde dere om hvordan sida av lukekarmen var blitt slått inn?
Emil Dahle:
Skjedd i forbindelse med grunnstøting.
Georg B:
Til slutt: Jeg ser at du sier i dagens Nordlys sier at motoren ble funnet "ute på åpent hav". I (VG 26.04.02) sier du at hvis motoren virkelig er funnet så langt fra land . må man gå grundig gjennom saken på nytt. Motoren ble funnet ved de andre delene (lukekarm mm) litt lenger vest for Indre Vesterbåen. Hvorfor har du her skiftet terminologi? I følge vår korrespondanse
hevder du at dette funnstedet ligger "nær" urent farvann. Forvirrer du ikke VG og Nordlys sine leser når du forteller dem at dette er "lang fra land ... ute på åpent hav". Denne siste måten å uttrykke seg på gir en følelse av dette er langt fra ureint farvann. For meg ser du som om du er ute etter å gi et inntrykk av at funnet av motoren skaper et helt nytt bilde; - et bilde
helt forskjellig fra det dere satt med i 1979 da dere frarådet gjenopptakelse av granskning.
Emil D:
Riktig. I alle fall forskjellig, og grunn nok til å granske saken. At motoren er drevet av strøm langs bunnen, "hjulpet" av store flak av tre fra akterskipet virker lite trolig. Motoren har en vekt i vann av en annen størrelsesorden enn f.eks. en lukekarm. Husk nå også avstanden motor/lukekarm, som (i tilfelle kollisjon, og riktig motor) "beviser" at lukekarmen har vandret som skissert av kommisjonen. Og hvor er nå kjøl/ballast?)
Georg B:
Sjøl om vi hele tida snakker om samme område har din beskrivelse fra 1979 fram til i dag gjennomgått en radikal utvikling: I 1979 mente du (om vi holder oss til hva som faktisk står i
pressemeldinga) at dette var "urent farvann". I dag er det blitt til "langt fra land ... ute på åpent hav".
Emil D:
Jeg ber deg om klarsyn her. Hadde kommisjonen funnet motoren (bevislig U.S. motor) og/eller kjølen til U.S. med (deler) av ballasten ute på havet ved sine søk ville grunnstøtingsteorien stått svakt. Funnet av motoren er viktig. Som nevnt i tidligere mail må man ta den opp med største varsomhet. Først må man konstatere at det med sikkerhet
er U.S. motor. (ikke en kassert skrapmotor. Her finnes to-tre kandidater). Det er en enkel sak. Likevel kan man holde litt igjen med hardkjøret så man ikke ror seg alt for langt ut.
Som det fremgår mener jeg at funnet av motoren gir grunnlag for ny granskning. Men jeg holder fast ved at de tidligere funnene ikke ga slikt grunnlag.
Et lite vedlegg her: Når det gjelder anstrengelsene for å sende meg personlig "nord og ned" så synes jeg det er leit at en del fiskere ikke har tillit til meg! Skulle ønske Aksel fra Husøya hadde vært i live fortsatt. Når det gjelder sjø og båt har jeg forsøkt å holde meg oppegående.
Jeg for forbi (innersida!) av Senja første gang i 1962 som kystskipper på frakteskuta "Valsøyfjord", som var en trebåt nokså lik U.S. Siden har jeg tatt styrmanns- og skipsførereksamen, og har seilt som vikar noen ganger (sist for etpar år siden). Og for etpar dager siden fikk jeg sjømannspensjon (engangsutbetaling)! Derfor mine tidligere kritiske kommentarer om å bli "pårent" av det ene eller det andre.
Ellers er jeg sikkerhetsklarert (ex. major i Hæren, med tjeneste, og samtlige (og mange) repetisjonsøvelser (også i NATO-øvelser) i Nord-norge. Også omtrent ett år i Sør-Libanon som FN-offiser, uten varige men.
Men som sagt, instruert er jeg ikke!
Om jeg ikke blir med i nye kommisjon, så begriper jeg det, ut fra norsk habilitetstankegang. Men som sagt, manglende tillit hos en del fiskere er er jeg lei for.
Noen spørsmål til deg har jeg ikke nå. Jeg kjenner ikke din faglige bakgrunn, og har muligens uttrykt meg unødvendig omstendelig i forhold til den. Ikke vondt/sarkastisk ment i såfall.
***************************************************************************