Mer om boka:

Forlis ved Senja 

havari i Stortinget

Bokas tema



Utvik Senior forliset - og det som kom i etterkant - aktualiserer en rekke ulike perspektiver.

De etterlattes situasjon: hvor det å vite at de ikke hadde fått sannheten om forliset, sinnet og fortvilelsen over å være sveket av myndighetene, kom i tillegg til sorga, er godt framstilt i NRK-dokumentaren “Ni mann mista på havet”. Denne kom allerede året etter forliset. Samme tema tas opp i Knut Erik Jensens såre filmportrett av enka til skipperen “Kjære Gerd”, blir berørt i Alf R. Jakobsens bok “Forlis” og står sentralt i teaterstykket Utvik Senior ved Rimfrost Produksjoner.

****

Følg med! Her vil fortløpende bli lagt ut nytt stoff.

Som vi ser: Utvik Senior-forliset er beskrevet i flere ulike formater og utgivelser. Men det er fortsatt viktige tema som ikke er belyst.

”Historia må bli rett”.

Det var dette jeg ble møtt med fra de etterlatte og fiskerkameratene til mannskapet på Utvik Senior da flytta til yttersida av Senja i 1996 og ble kjent med forliset.

De visste at historia var vrang. Fortellinga til de som hadde vært ute på feltet med Utvik Senior, som hadde tatt laus på nattmorran i uværet for å lete, som hadde samlet vrakdeler i fjæra, den var skjøvet til side. Den gjaldt ikke. Staten hadde pekt ut hvem som skulle fortelle: En kommisjon med to forsker fra Norges Tekniske Høgskole som representerte den vitenskapsbaserte ekspertise, med en fisker fra nord på Senja og med en jurist som formann. En nyskapning. En undersøkelseskommisjon. Den riktige kompetanse og en betryggende prosess: Først samle informasjon, så analysere og drøfte, så konkludere. Når offentligheten ble presentert for resultatet var det ingen tvil om hvem man skulle tro på: Kommisjonen hadde talt. Fiskernes skipperskjønn ble sendt i skammekroken.

Og likevel ble resultatet så vrangt som det kunne bli. Utvik Senior var ikke blitt knust i fallgarden. Med ei ny gransking, som konkluderte i 2004, ble det klart at fiskerne og de etterlatte hadde rett: Båten var rent i senk av et fartøy som hadde stukket av.

Nytt lag

Gåta er løst!, ble det sagt. Nei, det som skjedde var at løgna som hadde hindret oss i å gå løs på den virkelige hemmeligheten, i å søke nøkkelen til den låste døra, ble fjernet. Hvilket fartøy? Hvilket fartøy? Hvem sto i styrhuset og besluttet at det ikke skulle varsles, kurset vekk, inn i mørket, med ni tapte liv i kjølvannet.

Med sannheten om forlisårsak fikk fortellinga Utvik Seniors forlis nye lag. Personer fra statistroller

Nye personer må skrives : Ole Kristian Thomesen, sjef for den marine overvåkninga i nord i tida for forliset, Robert Helseth, sjef for marinen i nord, Reidar Stolpestad, sjef for kystvakta. Det var ikke undersøkelseskommisjonen som bestemte utfallet i historia, som velta skylda på forliset over på skipper og mannskapet. Det fantes en ghostwriter som la premissene: Forsvaret.

Forsvaret garanterte at de hadde full oversikt og at det ikke fantes noe fartøy som kunne ha rent Utvik Senior i senk. Det var vanskelig å ikke tro dem. Deres radar på Hillesøy så rett inn på forlisområdet. Radarbildet kom opp på skjerm på forsvarets hovedkvarter på Reitan i Bodø. Forsvarets garanti gjorde at kollisjon ble utelukket som forlisårsak. Men forsvaret måtte vite. De hadde registering av to uidentifiserte fartøyer inne i sine systemer.

Det nye laget i historia var tildekninga. Den lar seg dokumentere. Den blir dokumentert hinsides tvil i boka.

Ei ny gåte: Hvorfor? Hva var det som skulle skjules? Hva var motivet? Mindre sannsynlig: Kunne tildekninga skyldes en ulykkesalig opphopning av feil, forsømmelser, toskeskap hvor det ene mistaket grep det andre i halen?

Enda ei ny gåte: Hvordan var det mulig? Hvordan var det mulig å slippe unna med løgner så åpenbare? Hvilke mekanismer sto bak?

Enda ett lag

Nå måtte historia ha nådd et vendepunkt? De som sto ansvarlige for de fatale feilene i første gransking, i siste ende Justisdepartementet, ville ta selvkritikk og ta lærdom.

Historia om Utvik Seniors forlis lever ikke opp til det forutsigelige. Justisdepartementet får granske seg sjøl og finner ingenting kritikkverdig.

Igjen: Hvordan er det mulig? Hvordan er det mulig å slippe unna med løgner så åpenbare? Hvilke mekanismer står bak?

Søkeslyset rettes mot de institusjonelle betingelsene Stortingets kontroll av utøvende myndighet. Stortinget ble ikke ført bak lyset av Justisdepartementet. Det var samspill mellom kontroll og den som var gjenstand for kontroll. Stortinget lot seg forlede.

Kald krig

Det er ikke mulig å forstå Utvik-Senior saka uten å ta den framherskende stormaktskonflikten med i betraktning. Norge er NATOs utpost på grensa mot Warsawa-pakten og Sovjet-samveldet.

I tida omkring Utvik Senior forliset opplevde fiskere utenfor Senja en serie kald-krig-relaterte hendelser: Ubåt som dukket opp langs skutesiden, ubåt på kollisjonskurs, mørklagte fartøyer som jagde rundt dem i nattemørket uten å gi seg til kjenne, “tråler” i trålfri sone som oppførte seg som et spionfartøy.

Intensiteten i den kalde krigen på kysten av Nord-Norge er et underbelyst tema i nyere norsk historie. Det kildetilfang fiskernes observasjoner utgjør er ikke gitt tilstrekkelig oppmerksomhet og ikke systematisk innsamlet.

Det er altoverveiende sannsynlig at det var et militært fartøy i et skjult ærend som knuste Utvik Senior.

Omstendighetene omkring forliset; – den militære aktiviteten, det ekstreme hemmeligholdet, konsekvensene for lokalbefolkninga, er med til å kaste lys over en den kalde krigen slik den utspant seg på kysten av Nord-Norge.

Fregattsporet



Lokalbefolkning på yttersida var sikre på at kollisjon var årsak til forliset. De hadde også en formenig om hvilket fartøy: Ryktene gikk om at politiet kort tid etter forliset hadde fått beskjed om at en norsk fregatt hadde gått på yttersida av Senja, fra Harstad til Tromsø, forlisnatta.

Jeg undersøkte: Ryktet viste seg å være riktig. En slik melding var mottatt, men loggbøkene til fregattene viste at de som befant seg i Nord-Norge lå i havn.

Vi Menn hevder i en artikkelserie fra sommeren 2023 at fregatten å ha funnet “flere opplysninger og omstendigheter som tilsier at fregatten KNM Stavanger var ute på et tokt som ikke ble dokumenter. Ett tokt som kan ha hatt dødelig utgang”.

Det er umulig å legge vekk Utvik Senior-saka uten å ha gått fregattsporet til ende. Det blir gjort i denne boka.

Boka Forlis

Alf E. Jakobsens bok Forlis handler i hovedsak om Utvik-Senior-forliset.

Vær oppmerksom på at den ikke dekker den siste utvikling i saka. Den var skrevet før kommisjon nr 2 la fram sin rapport og før Justisdepartementet la fram Stortingsmelding 33 (2004-2005). 



Framstillinga hos Blichfeldt skiller seg på et vesentlig punkt fra Jakobsens: Jakobsen hevder at det var NRK Brennpunkt, da de fant motoren i 2002, som beviste at Utvik Senior ikke ble knust i fallgarden og at forliset måtte ha skjedd på åpent hav. Det er ikke korrekt. Denne jobben var det de etterlatte som gjorde allerede i 1979. De påviste forlisområdet i sitt søk med fjernstyrt miniubåt. Langt fra nærmeste grunne.

Har det betydning? Ja, Jakobsens påstand ble utnyttet av myndighetene til å fri seg fra ansvar. Argumentasjonen var: Vi kunne ikke vite den gang. Først med motoren ble det klart at forlisårsak var kollisjon. Først da kunne vi vite at båten var gått ned i åpent hav.

Justisskandale 



Enda et perspektiv:

Er Utvik Senior forliset det ei kriminalsak? Ja, å stikke av fra et fartøy i havsnød uten å yte assistanse og uten å varsle er en kriminell handling. Det kan også være snakk om uaktsomt drap.



Vi har de siste tiår vært vitne til avsløring av en serie justisskandaler. Nå sist Banheia, Tengs-saka, Monika-saka, Osen-saka. Utvik Senior saka hører hjemme i dette selskapet.

Fellestrekk for Utvik-Senior saka og de andre skandalene er avgjørende input fra skråsikre eksperter på villstrå, vitner som ikke blir hørt, vesentlige fakta som blir mistolket eller oversett, etterforskning som blir avsluttet sjøl der det foreligger spor som kan føre saka videre. Saka ender med feil konklusjon. Krav om gjenopptakelse blir avvist.



I disse andre sakene har det blitt erkjent at håndteringa har vært kritikkverdig. I mange av dem har det vært satt i verk uavhengige granskninger av prosessene som førte fram til skandalene. Det har vært gitt beklagelser og satt i verk tiltak med sikte på å hindre framtidige miserer.  Ikke slik i Utvik-Senior saka.

I kjølvannet av skandalene er det en pågående diskusjon om hvordan man kan hindre framtidige justisfeil. I Utvik Senior-saka er det mulig å se hvordan feil utløser nye feil. Institusjoner går i forsvarsmodus, skylapper innskrenker perspektivet, feiltakelser blir befestet og ikke undersøkt med åpent sinn når kritikken slår inn. Utvik Senior-saka er et lærestykke som kan ha mye å fortelle oss om de psykologiske, sosiale og institusjonelle mekanismene som fører til justisfeil.

Utfordrer leserne

Boka åpner med ett sett påstander om forledelse. Det er harde påstander. De beskriver myndighetsovergrep og ansvarlige pekes ut . Boka rulle opp historia bak og bringer grundig dokumentasjon. 

Men det er opp til leseren å avgjøre: Er det overbevisende?

Forfatteren ønsker seg kritiske lesere som tar stilling:
Er det sant at norske myndigheter har sabotert oppklaringa av Utvik Seniors forlis?
Sviktet Stortinget sin kontrolloppgave og lot utøvende myndighet slippe unna sitt ansvar for skandalen? 
Kan det virkelig være så galt?



Når boka kommer vil denne sida åpne for tilbakemelding. Kommentarer og innspill kan sendes til min epost-adresse og vil bl lagt ut. Standard regler for redaktøransvar vil bli fulgt.

Om forlaget

Forenkla Forlag er drevet av Ulv Holbye i Bodø.

Det står bak viktige utgivelser blant annet på temaene kystkultur og nordnorsk historie:

Den nordnorske fiskarbonden byr på livsverket til den illustratøren Leidulv Olsrud. Han var gjennom sine detaljrike tusjtegninger i stand til å levendegjøre kystfolket historie på unikt vis. Akkompanjert av tekst fra arkeologen Petter Snekkestad - og med smakfull design - er dette sjølve praktverket om nordnorsk kystkultur. Løp og kjøp!

Konflikt og kontroll i nord av Jan Oscar Bodøgaard tar for seg politiske, sosiale og etniske konfrontasjoner på Nordkalotten de første tiårene på 1900-tallet. “Ei bok eg vil tilrå for alle som er interessert i bakgrunnen for spenningar og konfliktar i nordområda”, skriver historikeren Hallvard Tjelmeland.

Så er det å håpe at Forlis ved Senja - Havari i Stortinget finner sin plass i dette selskapet.