Fra Nettstedet Utvik-Senior, publisert 02.09.2002
(Informasjonen i denne artikkelen er i overstemmelse Kjell Lorgens senere vitnemål for Kommisjon 2, 02.12.2002, særskilt vedlegg til NOU 2004:9))

Skipperen på Sula:
– Observasjonen fra Svein Roger kan ikke ha vært oss

Radarantennene om bord på linebåten Sula måtte være nedisa, hevder undersøkelseskommisjonen for Utvik-Senior forliset i sin rapport fra 1978. ”Det er jeg helt sikker på at de ikke var”, forsikrer Kjell Lorgen overfor Nettstedet Utvik-Senior. Han var skipper om bord. De nedisa antennene kan virke som en uviktig detalj, men var et helt nødvendig ledd i kommisjonens argumentasjonskjede som rensket forlisområdet for kollisjonskandidater.

Natta forliset skjedde gikk Sula inn til Harstad uten å fjerne is. ”Radarene virket utmerket hele veien”, sier Lorgen. “Dersom radaren var nedisa ville jeg merket det ved at ekkoet av land blir svekka.”

Kollisjon ble av kommisjonen avfeid som ”svært lite trolig”. Mange av premissene som inngår i argumentasjon viser seg imidlertid å være løse antakelser eller i strid med tilgjengelig informasjon.

Det fantes  imidlertid – i følge politimesteren i Harstad som ledet etterforskningen fram til granskingskommisjonen ble oppnevnt – ”håndfaste opplysninger” om et større stålskip som i god marsjfart lå ”på kollisjonskurs” med Utvik-Senior like før forlistidspunktet. Denne observasjonen skriver seg fra fiskebåten Svein Roger. I over tyve minutter hadde mannskapt på Svein Roger fulgt et kraftig rardarekko på skjermen. Det store stålskipet – skjult av mørket og snøbygene – var ikke mer en enn nautisk mil unna da det krysset foran baugen til Svein Roger. 

Kommisjonen hevdet at dette skipet måtte være Sula, sjøl om Sula på dette tidspunktet lå i ro og ventet på å trekke lina et godt stykke sør for Svein Rogers kurslinje. ”Jeg tror helt bestemt at det at det ikke kan ha vært oss Svein Roger så”, sier Lorgen. Utsagnet støttes av posisjonene nedtegnet i skipsloggen, som også undersøkelseskommisjonen hadde tilgang på. 

For at uskyldige Sula skulle i kommisjonens rapport skulle erstatte ”skip på kollisjonskurs” i rollelista var det nødvendig at radarantennene var nedisa. Ellers var det umulig å forklare at Svein Roger hadde klart og tydelig fått Sula opp på skjermen, mens man om bord på Sula sverget på at det ikke fantes andre fartøy i nærheten. 

Radarekkoet oppfanget fra Svein Roger var en av flere observasjoner av ukjente fartøyer i nærheten av forlisområdet. Måten de andre kollisjonskandidatene ble dumpet på har mange likhetstrekk med ”skip på kollisjonskurs”. 

– på kollisjonskurs – 

Utpå kvelden 18. februar 1978, dagen etter at Utvik-Senior forliste, går lensmann Gudmund Trulssen i Gryllefjord om bord i fiskebåten Sven-Roger som nettopp er kommet inn etter å ha deltatt i leitinga. Skipperen om bord, Sigmund Fredriksen, vil fortelle om en observasjon han gjorde på radar dagen før ca klokka 19.30. På tur inn til land hadde et stålfartøy på tur nordover krysset like foran han. Dårlig sikt gjorde at han ikke fikk visuell kontakt. Fredriksen kunne se fartøyet fra det var 3-4 nautiske mil sørvest av Svein Roger til det var kommet like langt på nordøst sida. Han hadde regnet ut at dette ukjente fartøyet ville være i den posisjon forliset måtte ha skjedd på det aktuelle tidspunkt for forliset – dersom fartøyet fortsatte på samme kurs, heter det i lensmannens rapport. 

”På radaren ble det iakttatt at Utvik Senior og et ukjent fartøy var på kollisjonskurs på et tidspunkt som passer godt overens med det antatte klokkeslettet for forliset,” fortalte lensmannen til VG et par dager senere. ”Det blir stadig mer sannsynlig at forliset utenfor Senja fredag kveld (…) skyldtes en kollisjon med et annet fartøy. Etter hvert som vi finner vrakgods fra Utvik Senior styrkes kollisjonsteorien”, sa Trulssen. 

Svein Roger’s observasjon ble på et svært tidlig tidspunkt gjort kjent gjennom media. Tidlig på morgenen18. februar hører skipper Kjell Lorgen på Sula at det skal være observert en uidentifisert stålbåt i farvannet utafor Senja på forlisdagen. Båten skulle være på tur ut Andfjorden på kurs nordover. Sula hadde ligget i området sør-vest for Senja med lina – og Lorgen tok derfor kontakt med politiet i Harstad for å få gjort det klart at Sula ikke kunne vært involvert i noen kollisjon. Politiet kom om bord, det ble foretatt avhør, loggen ble lagt fram og båten ble inspisert. Det fantes ingen skader eller skrammer og båten hadde ikke vært i nærheten av det aktuelle forlisområdet. Sula ble sjekket ut som uinteressant. 

– stemmer ikke – 

Noen dager seinere blir det også tatt formelt avhør av Sigmund Fredriksen ved lensmannskontoret i Gryllefjord. Etterforskningen ble ledet av Senja Politikammer i Harstad. Her heter det i loggen på Utvik-saka: ”Telefon fra lensmannsbetjent Wilsgaard som meldte at skipperen på Svein Roger har avgitt politiforklaring. Av forklaringa framgår at skipperen ikke utelukker at det var fiskebåten Sula han hadde radarkontakt med.” 

”Stemmer ikke”, sier Sigmund Fredriksen til Nettstedet Utvik-Senior. Han mener bestemt at han aldri ble konfrontert med spørsmålet om det kunne være Sula han hadde sett. Og som det framgår av gårsdagens nyhetsartikkel på dette nettstedet, er Wilsgaard like sikker på han aldri har formidlet noen beskjed om at det kunne være Sula Fredriksen har observert. Olav-Arne Wilsgaard er i dag lensmann i Gryllefjord. 

I politiforklaringa til Kjell Lorgen ligger det ved nedtegnelser av båtens posisjoner forliskvelden. Disse er hentet fra skipsloggen. Alle posisjonene ligger godt sør-vest for kurslinja til Svein Roger inn mot land. Lina sto litt lenger nord, men på samme sida av Svein Rogers kurslinje. Kjell Lorgen mener bestemt at Sulas bevegelser denne kvelden ikke kan samsvare med den radarobservasjon som ble gjort fra Svein Roger: ”Vi hadde ingen grunn til å gå vekk fra lina. Vi lå og ventet på å hale bruket. Vi seig sørover. Når vi ligger slik og venter holder vi ikke mer enn styrefart, dvs maks 3 til 5 knop. Vi kan sette fart like før vi skal trekke lina for å komme i posisjon”, sier han, men viser til at dette i så fall ville være på et langt senere tidspunkt enn Svein Roger’s observasjon og at de uansett ikke ville krysse Svein Roger’s kurslinje. 

Lorgen er fortsatt skipper på linebåt; nå på Torita. Vi snakker med han på en dårlig mobiltelefonforbindelsemens han er på tur til Grønland.

– den motsatte konklusjon – 

I politiforklaringa til Lorgen vises det til at han hadde kontakt med Fredriksen over radio tidligere på forlisdagen, ca klokka 14.00. Han spurte da hvor det var best forhold for å sette lina. Fredriksen anbefalte ”nordkanten av Fallbakkdjupet”. I sin politiforklaring sier Fredriksen at Sula ”ikke var i hans tanker” da han fikk et fartøy på kryssende kurs. Han regnet med – og med rette – at Sula var gått til den posisjonen han hadde anbefalt. Sula satte lina i nordkanten av Fallbakkdjupta klokka 18.10. Ut fra dette må den naturlige fortolkningen av Fredriksen’s forklaring være at han utelukker at det var Sula han observerte på radaren. Altså den motsatte konklusjon av hva politikammeret i Harstad tynte ut av forklaringa.

– kommisjonen – 

”Hadde vært andre båter i området ville han med sikkerhet ha sett dem”, står det i Lorgen’s politiforklaring. I kommisjonens rapport heter det at Sula – til tross for at den hadde begge radarene i gang – ikke har sett Svein Roger. ”Avstanden mellom fartøyene skulle etter de gitte opplysninger gi mulighet for dette”, mener kommisjonen. Hvordan kan så dette forklares? ”Kommisjonen mener at dette kan skyldes at Sula’s radar ikke fungerte tilfredstillende under de rådende værforhold, spesielt pga ising og snøbyger. Svein Roger’s radar må ha virket godt …”, sier rapporten. 

Lorgen er imidlertid svært så sikker på at begge hans radarer virket godt og mener å kunne begrunne det: ”Mens vi ligger og venter har vi radaren på hele tida og er konstant på vakt. Dersom radaren var nedisa ville jeg merket det ved at ekkoet av land blir svekka. Nedising kunne det ikke være snakk om,” forsikrer han. Snøbygene ville innvirke på samme måte på radarene om bord på begge fartøy. Lorgen kan ikke erindre at han i sin tid på Sula hadde problemer med nedising av radarantennene. De sto begge forholdsvis høgt: ”Sjøl om det var kaldt denne kvelden ville vi ikke ha sjøsprøyt. Når vi gikk innover mot Harstad fungerte radarene helt fint og vi hadde som sagt ikke vært oppe og fjerna is. Vi ville helt klart reagert dersom vi begynner å miste signalet fra land”, sier Lorgen. 

Kommisjonen snakket aldri med Lorgen. Han fikk aldri mulighet til å kommentere påstandene om at radarene om bord skulle ha fungert dårlig uten at han hadde oppfattet det. I seg sjøl er dette en beskyldning om dårlig sjømannskap. Han ble heller aldri forelagt formodningen om at det var Sula Svein Roger skulle ha sett. 

– tror ikke på Fredriksen – 

Sjøfartsinspektøren i Troms og Finnmark fikk kommisjonens rapport på bordet. Hans oppgave var å ta stilling til om det var grunnlag for å reise påtale. På dette svarte han et klart nei, men benyttet anledningen til å gå inn på kommisjonens vurderinger. ”Dersom skipper Fredriksen’s forklaring, såvel som forklaringen til skipperen på linebåten Sula er korrekte, kan ikke jeg se bort fra at det kan ha vært et uidentifisert fartøy i det angjeldende farvann, i det aktulle tidsrom”, skriver han i sin gjennomgang av kommisjonens rapport i januar 1978. Han finner at kommisjonens slutning på dette punktet må skrive seg fra at den ”ikke legger vekt på, og tilsynelatende ikke tror på Fredriksen’s forklaring”. Det var ”neppe var linebåten Sula som kom inn på Svein Roger’s radar”, slår han fast. Hans oppfatning er at ”alle brikker i puslespillet” peker mot kollisjon. 

– bekreftet fra Krøttøya – 

Etter at Fredriksens observasjon var blitt kjent gjennom media fikk han to oppringninger fra en person som opplyste at han hadde hatt vakt på forsvarets radarstasjon på Krøttøy forliskvelden. Vedkommende ville fortelle at de der hadde observert på radaren et større stålfartøy på veg ut Andfjorden som kunne samsvare med Fredriksens observasjon. Dette var like etter forliset og Fredriksen var engasjert i døgndrift med leiting etter kameratbåten. Han fikk derfor aldri notert ned noe navn eller detaljer fra samtaler. – Jeg forsto det slik at den som ringte var en menig, sier han til Nettstedet Utvik-Senior. ”På radarskjermen på Grøtavær fort ble det gjort en observasjon på nordtur i det samme området som ”Svein-Roger” gjorde sine registreringer”, skriver Dagbladet 20. februar 1978. Denne informasjonen ble aldri fulgt opp av kommisjonen – og forsvaret hadde ingenting å fortelle om observasjoner fra radaren på Krøttøya.