Kommentar i avisa Fiskaren, 06.05.2002 (Våre uthevinger)

Utvik Senior

Det måtte et NRK-Brennpunkt program til for at det offentlige Norge skulle ta de pårørende etter «Utvik Senior» forliset på alvor. Nå bør ikke et nytt overgrep begås, ved å oppnevne samme granskeren som den gang. 

Kritikken mot granskingskommisjonen etter «Utvik Senior» forliset var massiv, da det katastrofale skjedde i 1978. Særlig fra sambygdinger og slektninger av de ni omkomne fiskerne, som følte at den konklusjonen granskerne kom med i 1978 måtte være langt fra den egentlige sannheten. 

Sett i forhold til det som kom fram i NRK-programmet, er det da også totalt uforståelig at konklusjonen fra granskingskommisjonen blei stående. Arbeidet kommisjonen gjorde var ikke bare slett, men påfallende slett. 

For til tross for at alle funn som blei gjort indikerte at «Utvik Senior» gikk ned i åpent farvann, sto kommisjonen på at båten hadde rent på land. Hvordan de kunne ta så feil når alle tunge konstruksjoner blei funnet langt fra land, garn fløt opp midt i leia og vrakrester som blei tatt opp, indikerte at båten var blitt smadret i åpen sjø, kan vi bare spekulere i. Vi konstaterer at kommisjonen valgte å se bort fra disse funnene. 

Uttalelser fra kommisjonen etter at nye vrakfunn ble funnet i 1979, tyder heller ikke på at kommisjonen var særlig interessert i å finne sannheten om forliset. Hva som kan gjøre et dyp på 35-40 meter «ureint» i kuling og storm, kan en stille spørsmål ved i dag. Det burde noen i kommisjonen også gjort i 1979, da den begrunnelsen ble brukt for ikke å gjenoppta undersøkelsen etter nye funn. 

Mye tyder derfor på at det lå andre motiver bak, for at forliset ikke skulle bli oppklart. Hvilke kan vi bare spekulere i. At den kalde krigs logikk må saumfares for å søke om sannheten ligger der, er det ingen tvil om. Noe annet kan ikke aksepteres. 

Vi ser at rykter og historier om hva forskjellige personer som var involvert i kartleggingen av ulykken har sagt og gjort, allerede begynner å spre seg. Det er derfor av avgjørende betydning at de ansvarlige myndighetene snarest mulig oppnevner en ny uhildet kommisjon for å komme til bunns i hva som egentlig skjedde i 1978. 

Signalene fra fiskeriministeren om at ingen som hadde befatning med kommisjonen den gang, vil få i oppdrag å gjennomgå saken på nytt, er det eneste akseptable. Det er også riktig at det legges vekt på å få med folk fra lokalmiljøet som var kjent med forholdene den gang, men som med integritet kan gripe fatt i de mange spørsmål som synes ubesvart. De pårørende har nå krav på å få vite en sannhet som noen føler ble forsøkt fortie etter «Utvik Senior» forliset i 1978.