Gjennomgang Stortingsmelding 33 (2004-2005)

Her er gjennomgangen som beviser:
Justisminister Odd Einar Dørum førte Stortinget bak lyset

April 2005: Stortingsmelding 33 (2004-2005) er lagt fram. Justisdepartementet har frikjent seg sjøl. Ingen forledelse – hverken faktisk eller bevisst – har vært involvert i undersøkelsene av Utvik-Senior forliset. Ingen vurderinger har vært kritikkverdige – enkeltvis.

Men det ei frikjenning uten at anklagene og bevismaterialet er gjort kjent og hvor daværende justisminister, Odd Einar Dørum, for å skjule dette førte Stortinget bak lyset.

Anklagene forelå og var grundig dokumentert i et skriv fra Berg kommune. Skrivet pekte på feil, mangler og forledelse. Det påviste at alle feil og mangler trakk i samme retning – vekk fra kollisjon som forlisårsak. Skrivet var vedlegg til et krav fra Berg – oversendt Stortinget – om ei uavhengig gransking av myndighetenes håndtering av forliset. Det skjedde ikke. Til de etterlattes protest fikk Justisdepartementet som hadde vært ansvarlig for håndteringa granske seg sjøl.

Stortingets kontrollkomite oversendte dokumentasjonen fra Berg til Justisdepartementet med denne påtegninga:

«Komiteen forutsetter at den oversendte dokumentasjonen vil være til nytte i statsrådens videre arbeide med undersøkelseskommisjonens rapport om ”Utvik-Senior”.»

Men det finnes ingen henvisninger til dokumentasjonsskrivet fra Berg i stortingsmeldinga som gjennomgår myndighetenes håndtering av forliset. Det ble etterlyst i offentlig debatt. Og i Stortinget stilte SV spørsmål ved hvorfor dokumentasjonsskrivet ikke var kommet til nytte.

Hvordan berge en statsråd som ikke har fulgt opp stortingets instrukser? Det er vanskelig å tenke seg annet enn at situasjonen utløste kontakt mellom den borgerlige stortingsgruppa og Justisdepartementet. Det går også fram av løsninga som kommer til syne i kontrollkomiteens innstilling til vedtak: 

«Komiteen har merket seg at det i den offentlige debatt har blitt drøftet hvorvidt Justisdepartementet har gjennomgått en henvendelse gjort fra Berg kommune datert 15. mars 2004 som ble videresendt fra Stortinget den 22. april 2004. Komiteen forutsetter at departementet ved å ha gått igjennom alle primærkildene som dette brevet omhandlet, har klarlagt hvorvidt den oversendte dokumentasjon var av nytte for statsrådens videre arbeid, jf. komiteens påtegning i oversendelsesbrevet.»

Hvordan vet komiteen at departementet har gått igjennom alle primærkildene som brevet omhandler? Det finnes ingen spor av formell utveksling mellom departement og komiteen på dette punktet. Noen må ha snakket sammen.

Og hvordan kan det ha seg at komiteen godtar at et dokument den forutsatte skulle være til nytte nå stemples som overflødig og unyttig? Vi må anta at komiteen hadde gått igjennom anklagepunktene i skrivet og funnet dem relevant å få drøftet og at den hadde ansett dokumentasjonen som troverdig. 

Komiteens oppgave er kontroll. Det kunne enkelt ha sjekket om Stortingsmeldinga gir adekvate svar på de anklagepunktene som tas opp i henvendelsen fra Berg og om meldinga drøfter på tilfredstillende vis de mangler og feil som henvendelsen påstår å dokumentere. Men komiteen velger godtroende tillit basert uformelle muntlige kontakter framfor å undersøke. Den velger godtroende tillit i ei sak hvor skarpe anklager er framført; – i ei sak hvor en ny kommisjon – når det gjelder fartøyobservasjoner – har konkludert fullstendig på tvers av den forrige på grunnlag av nøyaktig samme materiale. Hvor det foreligger anklager om at den første kommisjonen har diktet skjær inn i reint farvann.

Når saka kommer opp i Stortinget 13. juni 2005 er det bare for Dørum å verifisere det som underhånden er plantet i komiteens innstilling: «Jeg kan bekrefte at departementet også har vurdert henvendelsen fra Berg kommune … «. Han forsikret om at de forhold som er tatt opp brevet fra Berg kommune “i det vesentligste er drøftet i Stortingsmeldingen, selv om meldingen ikke viser til dette brevet».

Det var ikke sant.

Nedenfor sammenholdes anklagepunktene i dokumentasjonsskrivet fra Berg med Stortingsmelding 33. Kort oppsummert: Av 17 punkter er 15 overhode ikke berørt og da sjølsagt heller ikke drøftet. Ett punkt er berørt, men ikke drøftet. Ett punkt er berørt og ufullstendig drøftet, slik at man på dette punktet havner på en ubegrunnet og sannsynligvis feilaktig konklusjon.

Dørum førte Stortingets bak lyset. Det var tydeligvis et samspill her, så mer presist: Stortingets kontrollkomité lot seg forlede.