Sjøfartsinspektøren … “teorien om grunnstøtning har jeg liten tiltro til”

Brev fra sjøfartsinspektør Odd E. Henriksen i Tromsø, til politimesteren i Senja 25.1.79

M/S “UTVIK SENIOR” – L M L F – AV HARSTAD – 99 BRT. 
REDER OG FØRER: OLA ABELSEN, SKALAND I SENJA 
TOTALFORLIST UTENFOR SENJA, 17. FEBRUAR 1978 
HELE MANNSKAPET PÅ 9 MANN OMKOM 
RAPPORT FRA DEN OFFENTLIGE OPPNEVNTE UNDERSØKELSESKOMMISJON, DATERT 18. JANUAR 1979 

Ovennevnte rapport legges ved. Rapporten taler for seg selv. 

Videre vises til vedlagte brev av 19. januar d.å. fra herr Riksadvokaten, jfr. dok. 3.

Som det fremgår av ovennevnte brev, siste avsnitt, forutsetter Riksadvokaten at Sjøfartsinspektøren behandler rapporten og sender innstilling til politiet. 

Jeg går ut fra at min befatning med rapporten, først og fremst, må være og vurdere om det foreligger noen grunn til forføyning i saken, samt kommentere rapporten for øvrig. 

Det er imidlertid intet, hverken i rapporten eller ut fra egne undersøkelser og vurderinger, som tilsier at saken på noen måte er påtaleberettiget. 

Av undersøkelseskommisjonens rapport fremgår det, på side 31, at kommisjonen “ikke kan gi noe entydig svar på hvorfor “Utvik Senior” forliste”. Det blir imidlertid konkludert med to sansynlige forlisårsaker, nemlig nedising med påfølgende kantring, og- eller feilnavigering med påfølgende grunnstøtning inne i fallene. 

Til ovenfor konklusjoner vil jeg bemerke følgende. Tatt i betraktning det faktum at de i rapporten omtalte blåser med nylontrosse m.v., som ble funnet ca. 3 – 4 n. mil nordvest av nermeste grunnbrott (fallene), ca. 10 – 12 timer etter at forliset må ha inntruffet, bestyrker ikke kommisjonens teori om feilnavigering med påfølgende grunnstøtning i fallene. Det var nordlig kuling – storm om kvelden og natten, som vel hadde løyet noe av utover morgenen, men det må likevel anses som sikkert at vinden tross alt trakk fra ca. nord hele natten og at uværet hadde forårsaket strømsett i vindens rettning, altså fra ca. nord mot ca. sør og dermed mot fallgården, ikke ut fra denne. Jeg har imidlertid liten tro på at tidevannstrømmen hadde noen særlig innflytelse under de rådende værforhold.

Teorien om grunnstøtning i fallene har jeg dermed liten tiltro til, nettopp fordi de omtalte blåsene med tilbehør ble funnet så pass langt nord av nermeste grunnbrott (fallene).

Når det så gjelder teorien om at fartøyet kan ha kantret p.g.a. nedising, så er dette mulig, men hvorfor skulle i så fall alle de gredienser henge fast i blåsene. Blåsene med vedheng skulle, etter min vurdering, tilsi at fartøyet ble “knust” akter. Denne “knusing” må ha foregått i hvert fall ikke sønnenfor den posisjon hvor blåsene ble funnet. Dersom “Utvik Senior” kantret og sank utenfor fallene, hvordan kan det så forklares at skroget ble knust akterut. 

P.g.a. blåsene mener jeg det også må settes et stort spørsmåltegn ved kantringsteorien. Et fartøy som kantrer og synker i åpen sjø, klar av fallgarden, blir da ikke straks knust på en dybde av ca. 40 – 50 meter, slik som “Utvik Senior” må ha blitt i hvert fall på styrbord side akterut. 

Kommisjonen har også berørt teorien om kollisjon. Imidlertid har kommisjonen tilsynelatende ingen tiltro til at kollisjon med annet fartøy kan ha funnet sted. Likeså ser kommisjonen bort fra eventuell eksplosjon ombord. Kommisjonen har videre kommet frem til at fartøyet hadde tilfredsstillende stabilitet under normale forhold. 

Etter å ha vurdert saken på egen hånd, også etter å ha deltatt noen tid i letingen etter vraket av “Utvik Senior”, samt sett de fleste av de oppsamlede vrakrester, så er det nok kollisjons-teorien som har ligget og fortsatt ligger mitt hjerte nærmest. Jeg vil imidlertid ikke konsekvent utelukke kommisjonens teori om kantring eller feilnavigering. Det er imidlertid en kjent sak at alt, også det utrolige, kan skje på sjøen. Jeg tenker da først og fremst på det faktum at blåsene i så fall må ha drevet mot vind og strøm. 

Jeg er fullstendig klar over at kollisjonsteorien med annet fartøy kan synes å være utrolig og umulig. Fra jeg kom ut til havariområdet etter ulykken og frem til i dag, må jeg likevel si at alle brikker i “puslespillet” peker mot en kollisjon med annet fartøy

Noe som kommisjonen har så vidt berørt i sin utredning, men ikke lagt noen særlig vekt på, og som de tilsynelatende heller ikke tror på, er det ekkoet som skipper Fredriksen ombord i “Svein Roger” så på sin radar. Ekkoet av et fartøv på nordøstlig kurs med god fart. Dersom skipper Fredriksen’s forklaring, såvel som forklaringen til skipperen på linebåten “Sula” er korrekte, kan ikke jeg se bort fra at det kan ha vært et uidentifisert fartøy i det angjeldene farvann, i det aktulle tidsrom. Så vidt jeg kan bedømme var det neppe linebåten “Sula” som kom inn på “Svein Roger’s” radarskjerm.

Ellers fremgår det av rapporten at kommisjonen har lagt ned et stort arbeide og som resultat en fyldig rapport.

Kommisjonen har videre konkludert med at det må søkes å arrangere en anordning for å hindre nedising av antenne-systemet ombord i fiskefartøyene. Likeså blir det påpekt det forhold at det ikke var værtette egnerhus på “Utvik Senior”. Sistnevnte forhold mener kommisjonen kan ha hatt betydning under eventuell kantring.

Sjøfartsdirektoratet vil bli gjort oppmerksom på ovennevnte uttalelser når saken sendes Direktoratet til arkivering. 

Saken foreslås henlagt og dokumentene bes sendt hertil for arkivering når polititet er ferdig med saken.

Odd E. Henriksen
sjøfartsinspektør