Redningsselskapet … “gransk myndighetene”

Redningsselskapet: Gransk myndighetene!

“I kjølvannet av Utvik-forliset og Mehamn-saka er det viktig å gjenreise tilliten til granskingsinstitusjonen”, heter det i en uttalelse fra Redningsselskapet i Troms. Redningsselskapet støtter i et styrevedtak  fra 8. mai kravet om granskinga av myndighetenes håndtering av Utvik-Senior saka. 
(Publisert på Nettstedet Utvik-Senior, 18.05.2004)

For hele uttalelsen; – se nedenfor. 

Til Stortingets Presidentskap ved Stortingspresident Jørgen Kosmo

Distriktsstyret i Redningsselskapet i Troms vil med dette støtte kravet fra Berg kommunestyre og Etterlattegruppa om en gransking i regi av Stortinget av myndighetenes håndtering av Utvik-Senior saka i perioden 1978-80. 

Redningsselskapets fokus er sikkerhet til sjøs. Granskingsordningene er en viktig del av sikkerhetsarbeidet. Analysene av forlisårsak gir grunnlag for tiltak som kan bedre sikkerheten. 

Det er derfor foruroligende å se at de to kommisjonene som har gransket Utvik-Senior saka har kommet fram til ulike vurderinger og konklusjoner. Også der kommisjonene vurderer på grunnlag av det samme bevismaterialet er konklusjonene ulike. 

Den dokumentasjon som følger kravet fra de etterlatte om granskinga av myndighetene peker mot at det kan ha heftet mangler ved den første granskinga og ved behandlingen som førte fram til avslag på kravet om ny gransking i 1980. 

Den første granskinga konkluderte med at Utvik-Senior var blitt knust mot ei grunne. Allerede i 1979 fant de etterlatte forlisstedet i reint farvann og la fram et bevismateriale som burde være mer en tilstrekkelig for utløse en ny undersøkelse av forlisårsak. 

I kjølvannet av Utvik-forliset og Mehamn-saka er det viktig å gjenreise tilliten til granskingsinstitusjonen. 

En undersøkelse av myndighetenes håndtering Mehamn-saka ligger inn under den nye Mehamn-kommisjonens mandat. Sammen med en tilsvarende undersøkelse i Utvik-saka vil dette arbeidet kunne danne grunnlag for en gjennomgang av granskingsordninga. 

For oss ser det som om det kan være behov for ei styrking i form av ekstern kvalitetssikring, større åpenhet, en jamnlig evaluering av granskingsinstitusjonen og et bedre opplegg for klagebehandling. 

Vi er dessuten opptatt av hvordan de etterlattes behov ivaretaes innenfor granskingsordninga. I dag er slik at de etterlatte må søke midler for å få mulighet til å følge granskinga og til å engasjere advokat som kan ivareta deres interesser i granskingsprosessen. Dette utgjør en ekstra belastning. 

Vi oppfatning er at man i forbindelse med omlegginga av granskingsordninga, hvor de ulike kommisjoner for transportsektoren samles i en, bør ser nærmere på hvordan behovene til de etterlatte kan ivaretaes. Dette hensynet bør bygges inn lovverk og i forskrifter. 

I denne konkrete situasjonen håper vi at Stortinget ser den urett som de etterlatte i Utvik-saka har vært utsatt for og går inn med erstatning som oppreisning og for å bøte på den skade som er gjort. Det vil være uverdig om de etterlatte tvinges til å gå veien om rettsapparatet.