“Den ekle konklusjonen kan bli at ni fiskere ble ofre for den kalde krigen”

Gjennombrudd?

“Utvik Senior saken er full av små og stor eksempler på at militære myndigheter har motarbeidet en oppklaring.”

Leder i Nordlys 22.05.2003

TO RADAREKKO smeltet sammen til ett på skjermen til Arve Ola Laugen ved Forsvarets Sjøoperasjonssenter på Reitan. Bare ett ekko gikk videre. Dette skjedde, ifølge Laugen, om kvelden 17. februar 1978. Radarbildet viste området utenfor Senja der fiskebåten Utvik Senior forliste samme kveld. Ni fiskere omkom. De nye opplysningene ble lagt fram under høringene om ulykken i Salten tingrett tirsdag. 

HVIS DETTE viser seg å være riktig, er vi vitne til en sensasjonell utvikling. Den daværende radaroperatøren sa i retten at han rapporterte observasjonen til sin overordnede, slik han pliktet. Hva som videre har skjedd vet vi ikke. Vi må også ta forbehold om at Laugen husker rett, enten om observasjonen eller om hvem han rapporterte til. Fra Mehamnulykken vet vi at vitneutsagn som er mer enn 20 år gamle kan være upresise, og noen tilfeller direkte misvisende. 

SKULLE DET vise seg at Forsvaret i 25 år har sittet på så sentrale opplysninger, åpner det for svimlende konsekvenser. Hvem visste? Hvor høyt opp i det militære systemet ble denne kunnskapen brakt, og ble en eller flere politisk myndigheter orientert? Om dette er sant, snakker vi om en skandale som er etterkrigstidens største i Norge. Da har en militær myndighet bevisst trenert sivil oppklaring av en tragedie som krevde ni liv. 

DET FINNES ikke ord som er dekkende for det som i så fall har skjedd. Vi må til halvmilitære bananrepublikker for å finne paralleller. Dessverre er det ingen grunn til å avvise at dette virkelig kan ha skjedd. Utvik Senior saken er full av små og stor eksempler på at militære myndigheter har motarbeidet en oppklaring. Det som har manglet er det endelige beviset. Kanskje kan Laugens vitnemål utløse noe, for det er sannsynlig at andre i Forsvaret vet ting. 

SÅ LANGT er oppklaringen drevet fram av enkeltpersoner og pårørende som aldri har slått seg til ro med de mange ubesvarte spørsmålene. Nettstedet utvik-senior.no og redaktør Georg Blichfeldt har ført en seig kamp, og det var et betydelig gjennombrudd at NRK fant motoren et helt annet sted enn der granskerne mente forliset skjedde. 

ALLEREDE 17. august 1979 kom det som burde ha vært et gjennombrudd. Nede på dypet ble styrhusfronten filmet, kløyvd i to mellom «Utvik» og «Senior». Like ved lå en solid lukekarm av stål, slått inn på den ene sida. De etterlatte hadde utført søket i egen regi, og var sikker på at de var i mål. De hadde bevist at båten umulig kunne ha blitt knust mot ei grunne, slik granskerne påsto. 

ALT PEKTE, slik utvik-senior.no så korrekt beskriver det, i retning av at båten var rent i senk. De pårørende krevde ny gransking, men til ingen nytte. Hvorfor ble kravet avslått? Hvorfor måtte det gå 23 år før en ny kommisjon ble oppnevnt? Slike spørsmål må besvares. Den ekle konklusjonen kan bli at ni fiskere ble ofre for den kalde krigen. 

HVIS DETTE viser å være riktig, hva må da konsekvensene bli for dem som var ansvarlig, og for dem som eventuelt har dekket over sannheten i 25 år? Før den nye granskingen er over, er det ikke riktig å spekulere, bortsett fra å konstatere at det i så fall venter et rystende oppgjør i bakkant. Økonomisk, juridisk og politisk.